Tilbake til oversikt

Min historie:
Alt blir bra til slutt
Skrevet av: Jente, 15 år
Publisert

Illustrasjonsfoto: Vilde Adolfsen

Min historie:
Alt blir bra til slutt
Skrevet av: Jente, 15 år
Publisert

Jeg er 14 år når jeg blir lagt inn på en akuttpsykiatrisk avdeling for ungdom.
Det siste halvåret hadde livet gått nedover og nedover til jeg nådde et bunnpunkt, trodde jeg. For det skulle vise seg at jeg nå, over et år senere, fortsatt er innlagt på akuttpsykiatrisk.
Når jeg kom hit i fjor hadde jeg tanker om å skade de som står meg nærmest. Jeg skjønte ikke hvorfor det var sånn, men jeg visste en ting; psykologen min på BUP gjorde ingenting bedre. Hun var som en sil, hun sa alt jeg sa til henne videre til mine foreldre, hun holdt ikke noen ting hemmelig.

De første ukene mine her var fine og rolige.
Hvis noen hadde fortalt meg om fremtiden min da, ville jeg aldri ha trodd dem. Ukene kom og gikk. Halloween, St. Lucia, jul og nyttår ble tilbragt på avdelingen. Men på nyttårsaften gikk alt galt, og jeg ble holdt fast i ca. halvannen time.
De første månedene i 2017 ble brukt til utagering fra min side og tvang fra personalet. Det førte meg inn på skjermet enhet. Jo strengere reglene ble rundt meg, jo hardere strittet jeg imot. Jeg ble fratatt mobilen min som straff når jeg utagerte. Det fungerte ikke. Jeg ble sittende på samme rom hele dagen uten å kunne gjøre annet enn å snakke med miljøterapeutene, lese eller fargelegge.

Vendepunktet kom i starten av mai.
Jeg klarte å slutte å angripe personalet. Etter det har det kun vært frittstående hendelser der tvang har vært nødvendig. Muligheten for at jeg skal kunne flytte hjem igjen har blitt større.
Det som jeg har holdt fast i er at en fattig mann, uten noe hjem og nesten ingen familie, sa til meg at «alt blir bra til slutt».

Send inn din historie ›

Legg igjen kommentar

  • (will not be published)

*Reklameinnlegg og/eller støtende kommentarer aksepteres ikke og vil umiddelbart slettes.