Tilbake til oversikt

Min historie:
Da jeg mistet pappa uten et ord
Skrevet av: Kvinne, 18 år
Publisert

Illustrasjonsfoto: Christoffer Johannessen

Min historie:
Da jeg mistet pappa uten et ord
Skrevet av: Kvinne, 18 år
Publisert

Sommeren 2015 mistet jeg min aller beste venn; pappa.
Han dro fra oss veldig brått og uventet, og jeg kunne ikke helt forstå hva som hadde skjedd. Pappa var den aller nærmeste personen jeg hadde i livet mitt. Han var en person som alltid reiste seg hvis noe gikk galt og ga aldri opp uansett hva det var som hadde skjedd. Jeg følte en periode at livet mitt var over. Jeg slet med venner, skole og familie. Ville bare gi opp og følte ingenting ville bli det samme igjen.

Men jeg er her den dag i dag fortsatt
.
Jeg er snart ferdig med videregående skole, har fullført alle fag, står opp og drar ut hver eneste dag. Vet dere hvorfor? Fordi pappaen min aldri ga seg, og jeg vil vise han at jeg heller aldri gir meg. Jeg er datteren hans, og jeg håper så inderlig han ser hvor mye jeg har jobbet.

Så til alle dere som sliter fordi dere har mistet en nær eller en kjær: Dere klarer det!
Min inspirasjon er å vite at pappa ville vært stolt av meg. Og jeg vet at det gjelder også dere som også har mistet noen. Vi skal bevise dette for dem. Noen dager er vanskelige og harde, men vi reiser oss opp igjen. Og til dere som har foreldre, søsken og gode venner: Ta vare på dem! Du vet aldri når du mister en som er nær deg. Mange på min alder ønsker seg penger og ferie. Mitt høyeste ønske er å få gitt pappa en siste klem. Husk det.

Send inn din historie ›

Legg igjen kommentar

  • (will not be published)

*Reklameinnlegg og/eller støtende kommentarer aksepteres ikke og vil umiddelbart slettes.