Tilbake til oversikt

Min historie:
Det var vondt – men det blir bedre
Skrevet av: Jente, 16 år
Publisert

Illustrasjonsfoto: Vilde Adolfsen

Min historie:
Det var vondt – men det blir bedre
Skrevet av: Jente, 16 år
Publisert

Jeg har opplevd ganske mye i livet.
Alt startet da jeg gikk på barneskolen. I 4 år ble jeg mobbet både fysisk og psykisk av lærere og medelever. På skolen ble jeg ofte fortalt av lærere og elever hvor «rar» og tykk jeg var, eller fikk et lite dytt ned trappen av kontaktlæreren. Dette førte til at jeg ble veldig sta og reagerte med sinne på alt. Jeg visste alltid at hvis noe skjedde var det min feil. Heldigvis hadde jeg en helt fantastisk familie hjemme. Å komme hjem var liksom en liten pause fra alt det vonde.

Jeg ble ganske sliten av hele oppstyret på skolen.
Skolen bestemte seg for å sende en bekymringsmelding til barnevernet. Det er helt utrolig hvordan livet kan snu så kjapt. Pappa fikk depresjon og man kunne tydelig se at det var vanskelig for han å komme seg opp om morgenen. Mamma ble sliten – veldig sliten. Det tappet også mye energi fra mine andre nærmeste. Skolen fortalte at jeg hadde grovt språkbruk (noe jeg egentlig ikke hadde) og at de var redde for at jeg hadde blitt voldtatt. Jeg måtte derfor på en legeundersøkelse for å sjekke om jomfruhinnen var intakt. Dette var en helt grusom opplevelse for meg, jeg var jo bare 11 år. Det hele endte med at jeg turte å si ifra til foreldrene mine og fikk derfor bytte skole siste året på barneskolen.

I dag, 4 år etterpå, går jeg i terapi og har jevnlige besøk hos psykolog.
Tidligere våknet jeg svett om natten og hylte ut. Jeg kunne se meg selv ligge på undersøkelsesbenken. Jeg kunne lukte, føle og se alt. Dette skjedde også ofte i våken tilstand. Dersom noen snakket om voldtekt eller gynekologer datt jeg liksom inn i en transe. Alt ble mørkt i noen sekunder og alle disse følelsene kom tilbake. Ikke bare den forferdelige følelsen av å ikke bli trodd av noen, men også denne ekle følelsen av redsel som jeg bar på hele tiden på barneskolen.

Alt ble bedre når jeg byttet skole og fikk en ny start.
Så klart har jeg enda «usynlige sår», men jeg har kommet langt. Før var det nesten som om livet ikke var verdt å leve. Alt var liksom helt svart. Jeg skal heller ikke legge skjul på at jeg har prøvd å ta selvmord et par ganger, men det blir så mye bedre. Så klart var den tiden veldig tung for meg, den er det enda, men nå ser jeg et lys.

Dette er ikke hele historien.
Det ville ha tatt flere dager å skrive, men budskapet mitt er at selv om det var vondt og en helt forferdelig prosess, har jeg kommet sterkere fra det.  Selv om du kanskje har det tungt og forferdelig nå, blir det bedre så lenge man ikke gir opp. Snakk med noen du stoler på, lær at sorg ikke alltid trenger være noe dårlig. Av og til så kan det hjelpe å være litt trist og gråte. Det er ved de vanskeligste og tyngste stundene man blir sterkere.

Send inn din historie ›

En Kommentar til “Det var vondt – men det blir bedre”

Legg igjen kommentar

  • (will not be published)

*Reklameinnlegg og/eller støtende kommentarer aksepteres ikke og vil umiddelbart slettes.