Tilbake til oversikt

Min historie:
Jeg ble holdt fanget i to dager
Skrevet av: Jente, 17 år.
Publisert

Illustrasjonsfoto: Christoffer Johannessen

Min historie:
Jeg ble holdt fanget i to dager
Skrevet av: Jente, 17 år.
Publisert

De fleste jenter går ikke rundt å tenker «i dag er det min tur».
Vi tenker heller at alle de forferdelige tingene man ser skjer med unge kvinner og jenter rundt om i verden aldri i livet kommer til å skje med oss. At det bare er historier fra media, og historier er jo ikke realitet, ikke sant? Slik tenkte jeg, helt frem til sist sommer. Jeg husker det som om det var forleden natt. Helt klinkende klart ligger minnet i hodet mitt. Når jeg går alene ute, hjemsøker det meg. Det er ikke til å fortrenge! Jeg kan ikke gå fra bilen til huset uten å måtte ha hørselen på vakt, og alle sansene klare til å oppfatte og handle.

For et år siden, nøyaktig, var jeg på en fest. Festen var ikke veldig stor, det var de vanlige «max 20 ungdommer i en kjeller» festene der du egentlig ikke kjenner noen utenom han du ble invitert av. Jeg var med fordi en kompis skulle innom. Når han hadde gått var jeg alene, greit var nå det. Jeg var blitt kjent med de fleste, og trivdes. Blant alle sammen var det spesielt tre som skilte seg ut. Det var han som eide kjelleren og to venner av han. De var eldre. I ettertid fant jeg ut at alle tre var over tjue.

Vi drakk og koste oss.
Mot slutten var det bare jeg som var mindreårig. Ikke det at noen visste det, for det er sjeldent noen tar meg for å være yngre enn atten. Vi var blitt nokså brisne vi som var igjen. 20 var blitt til 4 ; verten, hans to venner og meg. Jeg husker jeg hadde begynt å tenke på å komme meg hjem, men de insisterte på at jeg skulle bli. Jeg var ikke særlig tilstede og var hvertfall ikke istand til å ta noen imponerende bra avgjørelser, så jeg samtykket, og ble igjen.

De oppførte seg ikke særlig mistenkelig, før rundt en time senere. Da var det en av guttene som gikk ut av stua vi satt i, jeg hørte han låse ytterdøra og når han kom inn begynte han rolig å romstere rundt å lukke vinduer å trekke for gardiner. Da tenkte jeg bare at de ville ha litt lunere lys. Men jeg tok nok feil. De ville ikke skjerme oss for lyset utenfor, men skjerme oss for en hver som kunne ha tittet inn. Siden evnen til å oppfatte fare var svekket fortsatte jeg å drikke og le med de andre. Det var når jeg fikk den siste cideren det svartnet for meg. Siden jeg ikke så hvor glasset og drikka kom fra kunne ikke jeg vite hva de hadde helt oppi, men det slo meg  ut for x-antall minutter.

Når jeg våknet føltes hele hodet helt bedøvet, inkludert hjernen.
Jeg følte ikke redsel og skjønte generelt ingenting. Jeg kom mer og mer til meg selv for hvert minutt, og etter rundt fem minutter var jeg omtrent med mine fulle fem, utenom det at jeg enda var ganske beruset.

Jeg våknet på gulvet i et rom uten noen vinduer. Kjolen jeg hadde på meg var trukket opp over baken på meg, og jeg hadde ikke noe undertøy på lenger. Jeg prøvde å dra den ned, men alle musklene mine var veldig svake, og jeg ga fort opp. Det var da de tre guttene kom inn. De må vell ha hørt at jeg var kommet til bevissthet. Det var først nå døren til mitt lille helvete ble åpnet, og det var disse tre mennene som ledet meg inn.

Jeg vil ikke gå i detalj på hvordan voldtekten skjedde,
men jeg ble holdt fanget i to dager, og hadde ikke på meg klær igjen før den natten de var ferdig med meg. Ingen hadde savnet meg. Foreldrene mine var bortreist og jeg var dermed hjemme alene. Jeg gikk til politiet, men saken ble ikke fulgt opp. De søkte opp adressen, men leiligheten tilhørte et par som ikke hadde noe med mennene å gjøre. Jeg ble ikke trodd, som så mange andre voldtektsofre. Og mennene ble så klart ikke tatt.

Personlig tror jeg ikke jeg hadde klart meg noe bedre gjennom den sommeren om politiet hadde gjort noe annerledes.
Det var det jeg gjorde for meg selv etterpå. Jeg tok min egen psykiske helse i egne hender og oppsøkte flere ungdomsorganisasjoner for å få hjelp, og ikke minst for å hjelpe andre i lignende situasjoner. Jeg gikk ofte å snakket med de på helsestasjonen over metropolis i Stavanger. Anbefales på det sterkeste. De er der for unge i alle situasjoner, om det er en hendelse du må snakke om med noen, eller trenger å teste deg for graviditet/kjønnssykdommer. I motsetning til lege og psykolog er dette gratis.

Send inn din historie ›

Legg igjen kommentar

  • (will not be published)

*Reklameinnlegg og/eller støtende kommentarer aksepteres ikke og vil umiddelbart slettes.