Tilbake til oversikt

Min historie:
Jeg forstod ikke at jeg gikk gjennom mobbing
Skrevet av: Jente, 16 år
Publisert

Illustrasjonsfoto: Christoffer Johannessen

Min historie:
Jeg forstod ikke at jeg gikk gjennom mobbing
Skrevet av: Jente, 16 år
Publisert

Jeg gikk inn på skoleplassen og inn i garderoben.
Tok av skoene, jakka, vottene og lua. Noen minutter før lunsj satt det to gutter i klassen min som satt og lo i min retning. «Hva har de gjort mot meg nå da?», tenkte jeg. Jeg spiste ferdig lunsjen min og gikk ut. Skoene mine og lua var borte. Skoene mine lå spredd på andre siden av gangen, men hvor var lua mi? Jeg lette overalt i garderoben før jeg gikk inn på toalettet og så oppi doskålen. Der lå det en lilla lue, den som var min. Jeg var aldri en veldig pysete jente og gadd aldri å sladre til de voksne, da likte barna meg bare enda mindre.

Noen tror kanskje at dette ikke er særlig verdt å bry seg om – men har du noen gang tenkt på hvordan det er? Når lignende skjer med deg hver dag og du ikke har noen du kan være med, fordi ingen liker deg? Når du ikke har noen venner og føler deg helt feil, som om du ikke var ment til å være der? Når ingen voksne bryr seg mens de ser på deg der du sitter høyt oppe i et furutre, 10 meter over bakken, og gråter over alt?

Sånn har jeg hatt det i mange år.
Jeg har gått på samme skole og ble mobbet for alt. Jeg har aldri skjønt hvorfor jeg ble mobbet så mye… Og har ofte forestilt meg alle tingene jeg må har gjort feil. Mange mennesker sier til meg at jeg må glemme fortiden – hvordan skal jeg bare plutselig glemme fortiden når jeg ikke en gang vet om mine nåværende venninner faktisk vil ha meg som venninner? Hvorfor skulle de like meg hvis ingen på den gamle skolen likte meg?

Jeg sa aldri noe til noen og ingen visste at jeg ble mobbet.
Mamma og pappa visste at jeg ikke hadde venner. De sa mange år etterpå at de alltid snakket med lærerne på skolen som fortalte at jeg hadde det «bra», så de trodde på dem. Mitt siste skoleår på den gamle skolen var da jeg ble mest utestengt av alle årene jeg gikk der. Jeg pleide å gå langt uti skogen på skolegården og tenke på hvor mange måter jeg kunne ende livet mitt der og da. Jeg turte aldri, heldigvis… Hver gang jeg tenkte på alle menneskene som gjorde meg ulykkelig og fikk meg til å nesten ta livet mitt, tenkte jeg på de som var glade i meg; familien min. Jeg klarte meg gjennom det siste skoleåret og litt før sommerferien startet fikk jeg vite at vi skulle flytte. Gjett om jeg var glad! Jeg trengte ikke gå på den forrige skolen med de slemme ungene som gjorde meg ulykkelig, og jeg trodde alt ville bli kjempebra på det nye stedet… Det ble det ikke.

Da jeg begynte på den nye skolen, var det plutselig noe som slo meg.
Fordi jeg aldri ble mobbet der eller møtte de slemme ungene mer, skjønte jeg plutselig for første gang at jeg ble mobbet i alle disse årene – men jeg tenkte aldri på det. Jeg tenkte aldri over hvorfor jeg var så ulykkelig helt til jeg flyttet. Jeg fant ikke noe mening i livet og tenkte bare på selvmord hver eneste dag, men jeg bodde jo et annet sted nå, så hvorfor? Jo, nettopp fordi de som mobbet meg hadde ødelagt meg 100 %.

De kan ikke ødelegge meg mer, og plutselig slutter mobbingen.
Det betyr ikke at jeg plutselig er lykkelig igjen. Jeg er jo fortsatt like ødelagt som før, men jeg klarte å bevare de venninne jeg fikk selv om jeg fikk dem i masse trøbbel på grunn av meg selv og mine problemer. Etter å ha snakket med helsesøster på skolen i to år har jeg blitt bedre og bedre og funnet mer håp i livet. Jeg er ikke så ulykkelig som før. Nå har jeg venner og er en glad person. Jeg har noen arr av kutt på armen som jeg lagde da jeg var svært deprimert, og noen arr i hjertet, men alt kan bli bedre: Det er håp!

Jeg vil si til deg som leser dette at hvis du har gått gjennom noe fælt, så finnes det alltid en vei ut. Du må være sterk og ikke gi opp! Også hvis du ser en person som ikke har det bra, prøv å hjelpe dem, du kan faktisk redde et liv.

Send inn din historie ›

Legg igjen kommentar

  • (will not be published)

*Reklameinnlegg og/eller støtende kommentarer aksepteres ikke og vil umiddelbart slettes.