Tilbake til oversikt

Min historie:
Jeg kom meg over det.
Skrevet av: Jente, 14 år.
Publisert

Illustrasjonsfoto: Christoffer Johannessen

Min historie:
Jeg kom meg over det.
Skrevet av: Jente, 14 år.
Publisert

Alt begynte etter vinterferien i åttende klasse.
Bestevenninnen min fortalte foreldrene sine at jeg mobbet henne. Det stemte overhodet ikke, jeg følte meg sveket. Jeg hadde vært der for henne når moren var psykisk syk, jeg hadde vært der for henne når hun faktisk ble mobbet. Hun kom med anklagen etter vi hadde kranglet en gang. Hun fortalte venninnene mine at jeg mobbet henne. Slik mistet jeg de fleste av vennene mine. De som er igjen har aldri sluttet å se på meg som en mobber.

Jeg var ikke en mobber før jeg fikk anklagen, men i miljøet i klassen ble jeg den «slemme» og «mobberen». Etter det gikk det bare nedover. Så tok jenta som anklaget meg det tilbake. Hennes unnskyldning var at hun slet med å finne nye venner. Det kunne jeg forstå, det er ikke alltid lett å finne «plassen» sin i en ny klasse. Men historien repeterte seg selv, hennes grunnlag var denne gangen at jeg hadde vært voldelig. Noe som heller ikke stemte. Fikk senere forklart at jeg tydeligvis var voldelig siden jeg snublet i trappen og prøvde å ta meg for. Klarte tydeligvis å slå til denne jenta i fallet.

Alt var bygget på misforståelser og dårlig kommunikasjon.
Men livet mitt stupte allikevel, selvskading og angst var plutselig en del av livet mitt. Jeg klandret meg selv for alt det som var galt i venne- og familiekretsen, men etter noen måneder med for mange følelser, ble de borte. Følelsene mine eksisterte ikke lenger. Jeg ble ikke lei meg når bestevenninnen min ikke inviterte meg i bursdagsselskapet.

Jeg kom meg over det, noe de fleste andre også vil.
Keep fighting.

Send inn din historie ›

Legg igjen kommentar

  • (will not be published)

*Reklameinnlegg og/eller støtende kommentarer aksepteres ikke og vil umiddelbart slettes.