Tilbake til oversikt

Min historie:
Jeg må spise middagen min alene, fordi mamma ikke orker
Skrevet av: Jente, 17 år
Publisert

Illustrasjonsfoto: Vilde Adolfsen

Min historie:
Jeg må spise middagen min alene, fordi mamma ikke orker
Skrevet av: Jente, 17 år
Publisert

Alle har trodd at alt har vært på topp hele tiden, men det har ikke det.
Ikke mange har visst at jeg ikke bor med faren min og at han er narkoman, at mamma har drukket seg full så ofte at jeg har måtte sitte å passe på henne, og drite i å dra ut på byen for å møte venner. Å komme hjem fra skolen som 7 år å se masse alkohol på bordet som ikke sto der før du dro, det er ikke gøy.
Mamma slutta å drikke for et år siden ca. fordi hun fikk kreft, noe som var veldig tøft for alle ungene. Men det er meg det har vært verst for, fordi jeg er en av fem som bor hjemme. Tvillingen min har flyttet i fosterhjem så det er ikke så lett når jeg har bodd men hun i 14 år så skal hun plutselig flytte langt unna.

Jeg sliter veldig med depresjon og angst,
noe som ikke er så gøy nå som mamma er syk, det er jo ikke gøy uansett, men nå må jeg gjøre alt selv. Lage middag, vaske klærne mine, vaske og rydde i hele huset, det er ikke jeg vant med i samme grad som nå. Om det er en dag hvor alt er helt dritt og jeg ikke orker noen ting så må jeg fortsatt lage meg middag selv, og spise den alene fordi mamma ikke orker det.

Helt siden jeg var liten har det vært sykt mye krangling hjemme hele tiden. Da tvillingsøsteren min bodde hjemme så krangla hun med mamma før jeg dro til skolen, og når jeg skulle hjem så visste jeg at det kom til å bli mer krangling. Det var krangling hver dag i et halvt år. Noe som gjorde at jeg begynte å gjøre det dårligere på skolen og være mer usosial.

Nå får jeg hjelp av psykolog og BUP,
jeg er der en gang i uka, noe som jeg anbefaler til alle! Det er så godt å få ryddet litt i alle tankene sine så det ikke renner over. Jeg er på bedringens vei, men jeg sliter mye med fortiden. Spesielt en hendelse.

Jeg og noen venner hadde vært på en fest og drukket veldig mye alkohol.
Når vi skulle hjem så spurte en av guttene som var der om han kunne slå følge med oss til byen, fordi det var sent og mørkt ute. Vi tenkte jo bare at det gikk greit fordi vi kunne jo ikke nekte han å gå med oss når begge skulle samme vei uansett. Etter vi hadde gått så begynte han å skulle kysse meg, men det ville jeg ikke så jeg sa det, men da tok han hånda si i bukselomma mi på rompa mi, noe jeg synes var veldig ukomfortabelt, men når jeg sa nei så sluttet han ikke. Når vi var fremme så skulle han ringe en felles-venn av oss, også spurte han om jeg ville bli med fordi han visste at jeg var sur på han vi skulle ringe.

Jeg sa ja, så vi gikk litt unna de andre, han gikk bare nærmere og nærmere skogen, jeg begynte å bli litt redd så jeg stoppet. Da tok han hånda si på underlivet mitt og spurte om vi skulle ha sex, jeg sa jo nei fordi jeg hadde ikke gjort det før så jeg turte ikke, dessuten så var han ekkel og ikke min type. Plutselig dytter han meg ned på bakken og tar av meg buksa. Jeg var helt i sjokk, og det hjalp ikke at jeg hadde drukket så mye. Jeg skrek nei jeg vil ikke men ikke noen reaksjon fra han, jeg prøvde å dytte han unna men det gikk ikke. Når han endelig gikk av meg så sa han: «om du sier dette til noen så er du ille ute», men det første jeg gjorde før jeg gikk til vennene mine var å ringe politiet. Når jeg gikk å møtte vennene mine så fortalte jeg hva som hadde skjedd å de ble helt sjokkert. Jeg snakka med politiet i 3 timer også dro jeg på sykehuset for å ta masse prøver. Klokka begynte å nærme seg seks på morgenen og jeg var fortsatt på sykehuset, jeg fikk ikke lov til å sove. Noen uker senere var jeg på barnehuset på avhør med politiet. Etter et par uker fikk jeg brev i posten, der sto det at saken var avsluttet pga aldersforskjell. Han var 17 og jeg hadde akkurat fylt 15. Men jeg må bare komme meg over det, selv om det kommer til å ta flere år, det har jo ødelagt meg helt.

Etter den episoden begynte jeg å røyke hasj, noe jeg har sluttet med nå. Om du leser dette så må du bare vite at hasj det er det dummeste du kan begynne med, anbefaler ingen det.

Ting fikser seg til slutt, det kan ta lang tid, men den tiden er verdt å vente på.
Om du er sånn som meg at du sitter å tenker veldig mye så tror jeg det er veldig bra. Jeg tror det er bra å bare dra opp all dritten som har vært for å få sortert alle tankene litt. Om du sliter med vonde tanker eller noe så anbefaler jeg BUP, jeg har fått så mye ut av å være der, de er virkelig til hjelp.

Jeg har ikke så mange personer i livet mitt som jeg kan snakke med, men jeg har noen få og det er det som teller.

Send inn din historie ›

En Kommentar til “Jeg må spise middagen min alene, fordi mamma ikke orker”

  1. Kristian

    Det var en sterk historie og jeg kan innrømme jeg fikk noen tårer i øynene av å lese den historien! :/ Men du har så rett så redd med at det er noen få personer som teller, det er de som kan forandre en vond dag til noe godt

    Du er en sterk jente, stå på videre!<3

    Svar

Legg igjen kommentar

  • (will not be published)

*Reklameinnlegg og/eller støtende kommentarer aksepteres ikke og vil umiddelbart slettes.