Tilbake til oversikt

Min historie:
Jeg vil ha en mor som er der for meg
Skrevet av: Jente, 20 år
Publisert

Illustrasjonsfoto: Vilde Adolfsen

Min historie:
Jeg vil ha en mor som er der for meg
Skrevet av: Jente, 20 år
Publisert

Hun var min bestevenn, min fiende, men også en jeg elsket over alt på jord.
Alt startet da hun dopet seg for første gang. Hun sa at det bare var av og til at hun tok det, men sannheten var at hun gjorde det i mange dager, mange uker og mange måneder.

 

Jeg hadde ingen aning om at dette skulle skje, ihvertfall ikke meg og mine søsken! Jeg er sint, forbanna og lei meg for at hun gjorde dette mot oss. Det var som om vi barna ikke eksisterte, som om vi ikke var viktige lengre.

 

Etter 9 måneder sluttet hun.
Sommeren 2015 forandret ALT! Hun forlot oss, og dro avsted for å få hjelp psykisk. Jeg pratet i telefonen med henne noen ganger, hun sa at hun ikke ruset seg, men jeg kjente igjen «ruse-stemmen» hennes, og den var der! Hun sviktet igjen. Jeg skjønte ingenting, alt skjedde så fort! Jeg følte ingenting, det var som om hodet mitt var helt tomt.

 

Jeg vil ha en mor som er der for meg, som hjelper meg og som sier at alt skal gå bra, men nå er jeg såpass voksen og må tenke at: Dette skal jeg klare! Jeg har så mye positivt i vente at jeg kan ikke gi slipp nå.

 

Til deg som har en i nær familie/venner/bekjente som er rusavhengig:
Tiden leger alle sår! Jeg vet det er tungt at en du kjenner plutselig tar det valget å ruse seg. Kanskje har du en tante, søster/bror eller en annen i nær familie/venner du kan besøke og finne på ting med? Det hjelper å få tankene over på noe annet!

Send inn din historie ›

Legg igjen kommentar

  • (will not be published)

*Reklameinnlegg og/eller støtende kommentarer aksepteres ikke og vil umiddelbart slettes.