Søvn hos ungdom – hvorfor er det så vanskelig?
Tenåringer trenger 8–10 timer søvn hvert døgn, men de aller fleste får mindre. Det handler ikke bare om vaner — kroppens indre klokke forskyver seg naturlig i puberteten, slik at du blir trøtt senere om kvelden. Kombinert med skjerm, lekser og tidlig skolestart blir søvnunderskudd svært vanlig blant unge.
Hvor mye søvn trenger jeg egentlig?
De fleste tenåringer trenger mellom 8 og 10 timer søvn per natt for å fungere godt — mer enn de fleste voksne. Likevel viser undersøkelser at rundt 7 av 10 elever på ungdomsskolen og videregående ikke når denne anbefalingen.
Hvorfor er det så vanskelig å legge seg tidlig?
Det er ikke bare et spørsmål om vilje. I puberteten forskyver kroppens indre klokke seg naturlig, slik at søvnhormonet melatonin skilles ut senere på kvelden enn før. Det gjør at mange tenåringer rett og slett ikke blir trøtte før sent, samtidig som skolen starter like tidlig som før. Skjermbruk sent på kvelden, koffein og sosialt press om å være tilgjengelig døgnet rundt gjør det ofte enda vanskeligere.
Hva skjer om jeg sover for lite over tid?
Søvnmangel går utover konsentrasjon, humør og hukommelse, og gjør det vanskeligere å håndtere stress og vanskelige følelser. Det henger også sammen med økt risiko for nedstemthet og angst over tid — søvn og psykisk helse påvirker hverandre begge veier.
Hva kan hjelpe?
- Prøv å stå opp på samme tid hver dag, også i helgene — det stabiliserer kroppens indre klokke mer enn leggetiden gjør.
- Få dagslys om morgenen og demp lyset om kvelden — det hjelper kroppen med å skille ut melatonin til riktig tid.
- Legg bort skjermen en stund før du legger deg. Både lyset og innholdet (varsler, sosiale medier) holder hjernen våken.
- Gå ned på koffein og energidrikke, spesielt utpå dagen og kvelden.
- Ikke jag søvnen. Ligger du våken og bekymrer deg for å ikke sove, blir det ofte verre — stå heller opp og gjør noe rolig til du blir trøtt.
Når bør jeg søke hjelp?
Har du prøvd flere av tipsene over uten bedring, eller sliter med søvnen over lang tid, er det verdt å snakke med helsesykepleier eller fastlegen. Søvnproblemer som henger sammen med mye bekymring eller nedstemthet bør tas på alvor — ikke bare som en søvnvane som må justeres.
Kilder
Sist oppdatert: 2026-07-16
Denne artikkelen gir generell informasjon og erstatter ikke samtale med helsesykepleier, fastlege eller annen fagperson. unghjelp.no stiller ikke diagnoser og gir ikke behandlingsråd.