Skjermtid og sosiale medier – hvor mye er for mye?
Helsedirektoratets skjermråd anbefaler at ungdom mellom 13 og 18 år bruker maks 1,5–3 timer skjerm til fritid daglig, helst mindre. Det handler ikke om at skjerm er farlig i seg selv, men om at mye tid på sosiale medier kan gå på bekostning av søvn, bevegelse og ekte kontakt med andre — som alle betyr mye for humøret.
Hvor mye skjermtid er anbefalt?
Helsedirektoratets skjermråd anbefaler at ungdom mellom 13 og 18 år bruker maksimalt 1,5–3 timer skjerm til fritidsbruk per dag, og gjerne mindre. Det gjelder skjermbruk utenom skole og lekser — altså serier, spilling og sosiale medier. Rådene er ikke ment som strenge regler, men som en pekepinn på hva som er bra for helsen over tid.
Hvorfor kan sosiale medier gå ut over humøret?
Det handler sjelden om sosiale medier i seg selv, men om hva tiden erstatter. Timer brukt på skjerm er ofte timer som ellers ville gått til søvn, bevegelse eller å være sammen med folk ansikt til ansikt — alt sammen ting som betyr mye for humøret. I tillegg viser algoritmene ofte innhold som handler mye om utseende, prestasjon og et tilsynelatende perfekt liv, som kan gjøre det lettere å sammenligne seg selv negativt med andre. Det var nettopp dette UngHjelp satte søkelys på i kampanjen «Facebook for real» tilbake i 2014 — mye har skjedd på nett siden da, men følelsen av press er den samme.
Hva kan hjelpe?
- Legg merke til hvordan du kjenner deg etterpå. Kjenner du deg ofte dårligere etter å ha scrollet, er det et tegn verdt å ta på alvor.
- Rydd i hva du følger. Du bestemmer selv hvem og hva du eksponerer deg for — det er lov å slutte å følge kontoer som gjør deg nedfor.
- Hold skjermen unna sengen den siste timen før du legger deg — det hjelper både på søvn og på å roe ned tankene, se søvn hos ungdom.
- Prioriter tid ansikt til ansikt med folk — det gir ofte mer enn samme tid brukt på skjerm.
Når bør jeg snakke med noen om det?
Hvis skjermbruken kjennes ute av kontroll, eller du kjenner at sosiale medier gjør deg vedvarende nedstemt eller engstelig, er det verdt å snakke med noen — en voksen du stoler på, eller helsesykepleier. Se hele oversikten over hjelpetilbud hvis du heller vil snakke med noen anonymt først.
Kilder
Sist oppdatert: 2026-07-16
Denne artikkelen gir generell informasjon og erstatter ikke samtale med helsesykepleier, fastlege eller annen fagperson. unghjelp.no stiller ikke diagnoser og gir ikke behandlingsråd.