Skolepress og eksamensstress – hva kan hjelpe?

Hvorfor kjennes skolepress så tungt?

Unge beskriver gjerne to typer press: det daglige stresset fra lekser og innleveringer, og et tyngre press knyttet til fremtiden — hva karakterene «betyr» for hvilke muligheter du får videre. Forskning viser en tydelig sammenheng mellom mye skolepress og psykiske plager, og flere jenter enn gutter rapporterer at de ofte kjenner seg utslitt av skolearbeid.

Du er altså ikke alene om å kjenne på dette, selv om det ofte føles sånn.

Hva kan hjelpe med eksamensstress?

• Del opp lesingen. Korte, jevne økter med pauser fungerer bedre for de fleste enn å pugge sammenhengende i mange timer.
• Øv på å bli avbrutt av nervøsitet, ikke bare på pensum. Det er normalt å bli nervøs — det betyr ikke at du ikke kan pensum.
• Sov og spis normalt i perioden opp mot eksamen. Det er fristende å prioritere ned begge deler, men det gjør konsentrasjonen dårligere, ikke bedre.
• Snakk med noen om det — en venn i samme situasjon, en voksen hjemme eller helsesykepleier. Press som deles, kjennes ofte lettere å bære.

Hva om karakterene ikke blir slik jeg håpet?

Det kan kjennes som slutten på noe når resultatene ikke blir som forventet, men det finnes nesten alltid flere veier videre enn det kjennes som der og da — omvalg, påbygg, nye opptaksveier eller rett og slett en annen retning enn den du hadde planlagt. Karakterer sier noe om én prestasjon på ett tidspunkt, ikke om hvem du er eller hva du er verdt.

Når blir presset for mye?

Hvis skolepresset gjør deg vedvarende engstelig, søvnløs eller nedstemt — ikke bare i eksamensuken, men over lengre tid — er det verdt å snakke med noen. Start gjerne med helsesykepleier på skolen. Du kan også lese mer om angst og bekymring, eller snakke anonymt med Mental Helse Ungdoms hjelpechat. Se hele oversikten over hjelpetilbud for flere alternativer.